Restskatt: hvorfor du fikk den, når du må betale, og hva du gjør hvis du ikke kan

Restskatt betyr at du betalte for lite skatt i fjor, og at du må betale differansen. Er beløpet 1 000 kroner eller mer, deles det i to like store fakturaer.

Fikk du skatteoppgjøret i juni eller tidligere, gikk fristen på første faktura ut 20. august 2026, og fristen på andre faktura er 24. september. Får du oppgjøret i august eller senere, løper fristene 3 og 8 uker fra datoen du fikk det.

Kan du ikke betale innen fristen, er neste steg å søke Skatteetaten om betalingsavtale. Da deler du opp betalingen eller utsetter den. Skatteetaten anbefaler selv oppdeling, og søknaden stanser ikke innkrevingen.

Etter Skatteetatens foreløpige tall lå rundt 1,2 millioner an til å få restskatt for inntektsåret 2025, mens cirka 2,7 millioner lå an til å få skatt til gode. Det er en vanlig hendelse, ikke et varsel om at økonomien din har sporet av.

Hvorfor fikk du restskatt?

«Hvis du har fått restskatt, er det sannsynligvis fordi de endelige tallene i skattemeldingen din ikke stemmer med det som var beregnet i skattekortet», skriver Skatteetaten. Skattemeldingen er det du leverer om inntekt og formue, med frist 30. april for lønnstakere og pensjonister. Skattekortet er det utbetalerne dine trekker skatt etter. Etaten navngir seks årsaker:

• Lavere renteutgifter enn skattekortet la til grunn. Betalte du mindre renter enn kortet forutsatte, for eksempel fordi du nedbetalte eller refinansierte, ble rentefradraget lavere. Det kan alene forklare restskatten.
• Tabelltrekk og flere arbeidsgivere. Bare den som utbetaler hovedinntekten din kan bruke tabellen. Bruker flere den, blir samlet trekk for lavt.
• Prosenttrekk og høyere inntekt enn ventet. Tjente du mer enn skattekortet la til grunn, ble trekket for lavt.
• Lån sammen med andre. Er lånet og rentene fordelt feil mellom dere, treffer ikke fradraget.
• Endret livssituasjon uten oppdatert skattekort. Skatteetaten nevner blant annet kortere reisevei og støtte fra NAV.
• Feil i andre opplysninger i skattemeldingen. Da blir også skatten feil.

Skattekortet oppdaterer seg ikke selv. «Skatteetaten vet mye, men det er du selv som er ansvarlig for å oppdatere skattekortet», sier Odd Woxholt, divisjonsdirektør i Skatteetaten. Kortet kan endres når som helst gjennom året. Sjekk det når det kommer i desember, og endre det når noe endrer seg.

Når får man vite om man får restskatt?

Skatteoppgjøret er oppgjøret som viser om du har betalt for mye eller for lite skatt for fjoråret. Skatteetaten oppgir at de fleste får det mellom april og juni, og alle får det før 1. desember. Har du restskatt, får du det tidligst i juni: i april og mai sendes oppgjør bare til dem som har penger til gode. Skatteetaten sender ingen oppgjør på helligdager, i påskeuken eller i juli og første halvdel av august.

Noen dato utover det får du ikke, og Skatteetaten publiserer ingen oversikt over sendingene. «Vi kan dessverre ikke gi deg en dato for når du får oppgjøret ditt», skriver etaten. «Skatteoppgjøret blir sendt ut så snart det er klart.»

Det ene holdepunktet etaten oppgir, er at neste mulighet etter 25. juni 2026 var 12. august.

Når skal restskatt betales?

Regelen står i skattebetalingsloven. Restskatten forfaller tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt, men tidligst 20. august. Forfall, eller betalingsfrist, er datoen kravet skal være betalt. Er beløpet 1 000 kroner eller mer, deles det i to like store terminer, og annen termin forfaller fem uker senere.

Skatteoppgjør i juni eller tidligere. Fristene er 20. august på første faktura og 24. september på andre. Er restskatten under 1 000 kroner, får du én faktura med frist 20. august.

Skatteoppgjør i august eller senere. Fristene er 3 uker og 8 uker etter datoen du fikk skatteoppgjøret. Under 1 000 kroner blir det én faktura, med frist 3 uker etter oppgjøret.

20. august pluss fem uker er 24. september, og tre pluss fem uker er åtte. Samme regel, ulikt startpunkt. Fikk du oppgjøret i juni eller tidligere, er første frist passert og andre frist er 24. september. Kom oppgjøret i august, løper fristene dine fra tidlig september. Rundt 400 000 ventet fortsatt på oppgjøret 25. juni 2026, ved siste offisielle oppdatering. For dem ble sendingene gjenopptatt 12. august.

Faller fristen på en lørdag, søndag eller helligdag, skyves den til nærmeste virkedag. Får du et nytt skatteoppgjør med restskatt fordi skatten din er endret, må alt betales tre uker etter datoen på det oppgjøret, uten oppdeling og uansett størrelse. Og du må betale selv om du endrer skattemeldingen eller klager.

Restskatt under 100 kroner, inkludert renter, trenger du ikke å betale. Skal du betale, må du først lage et KID-nummer, altså betalingsreferansen.

Hvor mye er rentene på restskatt?

Rentetillegg er renten som legges på selve restskatten. For inntektsåret 2025, altså skatteoppgjøret i 2026, er satsen 3,12 prosent. Den løper fra 1. juli i inntektsåret fram til forfall på første faktura.

Skattebetalingsloven bestemmer at satsen skal følge Norges Banks styringsrente 1. januar i skattefastsettingsåret, redusert med 22 prosent. Styringsrenten var 4,00 prosent 1. januar 2026, og 4,00 redusert med 22 prosent gir nøyaktig 3,12 prosent.

Skatteetatens eget eksempel: «Du har 10 000 kroner i restskatt som du betaler etter 31. mai. Renten beregnes frem til betalingsfristen på fakturaen som er 20. august. Du må betale 356 kroner i renter.»

Betaler du senest 31. mai i skattefastsettingsåret, slipper du rentetillegg helt. For 2026 er det vinduet lukket, så dette er et grep til neste år. Betaler du inn for mye, får du beløpet tilbake med renter. Med en økonomisk buffer blir en regning som denne noe du håndterer i august, ikke noe du skyver foran deg.

Hva skjer hvis du betaler for sent?

Blir første termin ikke betalt ved forfall, forfaller hele restskatten til betaling. Beløpet du skulle betalt på andre faktura i september, forfaller da 21. august, ifølge Skatteetaten.

I tillegg løper det forsinkelsesrente, altså renten du betaler når kravet står ubetalt etter forfall. Grunnlaget er kravet inkludert rentetillegget, ikke den nakne restskatten, og renten løper fra forfall til kravet er betalt. Satsen er 12,25 prosent fra 1. juli 2026.

«Hvis vi må sette i gang tiltak for å kreve inn beløpet du skylder, kan du få gebyr og betalingsanmerkning», skriver Skatteetaten. Da kan etaten ta utlegg, altså sikre kravet i noe du eier, eller trekke i lønnen din. Etaten kan også bruke motregning: skattepenger du har til gode, kan gå til å dekke det du skylder. Før et utlegg besluttes, skal du som hovedregel varsles og få minst tre uker på å uttale deg. Det varselet er det viktigste grepet ditt: send dokumenterte tall for inntekter og utgifter, slik at et trekk ikke settes for høyt.

Betaler du hele kravet med renter og omkostninger, kan du stoppe utlegget. Pengene må være registrert hos etaten før beslutningen tas. Står restskatten ubetalt i tre år, kan den pensjonsgivende inntekten din bli redusert. Da får du mindre pensjon. Hvordan utlegg, utleggstrekk og gjeldsordning virker, står i artikkelen om namsmannen, og et utlegg kan bli registrert som en betalingsanmerkning.

Hvordan søker du om delbetaling av restskatt?

Kan du ikke betale med en gang, kan du søke Skatteetaten om betalingsavtale: dele opp betalingen, som etaten selv anbefaler, eller utsette den. Reglene om betalingsavtale står nå i innkrevingsloven og gjelder fra 1. januar 2026. De gamle reglene i skattebetalingsloven er opphevet.

Fire vilkår gjelder begge avtalene: ingen betalingsavtale for samme krav tidligere, ingen varsel om utlegg, ingen besluttet trekk i inntekten din, og du må ha fylt 18 år. Resten skiller dem:

Tidspunktet avgjør: varsel om utlegg eller besluttet trekk setter deg utenfor. Å søke tidlig er ikke et råd om flid, det er et vilkår.

Oppfyller du ikke kriteriene, kan Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, enheten som behandler søknaden, unntaksvis si ja likevel.

Søknaden skal forklare hvorfor du ikke kan betale i tide, og inneholde et forslag til nedbetalingsplan og en dokumentert oversikt over husstandens inntekter og utgifter. Mangler du oversikten, er et husholdningsbudsjett stedet å begynne. Du søker innlogget, eller på papir med skjemaet RF-1530, som tar lengre tid.

Skatteetaten er tydelig: innkrevingen stanser ikke mens søknaden behandles, og forsinkelsesrenter løper fra forfallsdatoen til kravet er betalt.

Å betale litt og litt frivillig før forfall er noe annet: det krever ingen søknad. Skatteetaten kan også ettergi renter og gebyr ved særlige forhold, selv om kravet står. Er situasjonen tyngre, har Skatteetaten Skattehjelpen for dem i en særlig vanskelig livssituasjon, og NAV tilbyr gjeldsrådgivning.

Har du dyre lån ved siden av restskatten?

Restskatten gjør du opp med Skatteetaten, gjennom fristene over eller en betalingsavtale. Hva du bruker et lån til, bestemmer du selv.

Har du dyre lån eller kreditter ved siden av, er det en annen sak. Da kan det være verdt å se om de kan refinansieres, slik at den månedlige belastningen blir en annen. Om det er mulig, avhenger av din situasjon. Axo Finans er en lånemegler. Vi gir ikke lån selv, men innhenter tilbud fra bankene vi samarbeider med. Ved refinansiering konkurrerer bankene om å gi deg tilbud, og du kan sammenligne betingelsene mot dine eksisterende lån.

Tidspunktet har noe å si: Skatteetaten skriver selv at delvis pant i boligen kan gjøre det vanskeligere å ta opp nytt eller refinansiere et lån. Vil du se hva som er mulig, kan du lese om refinansiering.

Representativt eksempel: Nominell rente 11,90 %, effektiv rente 13,32 %, lånebeløp 150 000 kr med nedbetaling over 5 år, kostnad 52 811 kr, totalt 202 811 kr. Effektiv rente varierer fra 8,19 % til 26,23 %. Etableringsgebyr 0–1 990 kr.