Restskatt: hvorfor du fikk den, når du må betale, og hva du gjør hvis du ikke kan

Restskatt betyr at du betalte for lite skatt i fjor, og at du må betale differansen. Er beløpet 1 000 kroner eller mer, deles det i to like store fakturaer, og fikk du skatteoppgjøret i juni eller tidligere, er fristene 20. august og 24. september 2026.

Får du oppgjøret i august eller senere, løper fristene i stedet 3 og 8 uker fra datoen du fikk det, og Skatteetaten kan ikke gi deg datoen på forhånd. Det gjelder også de rundt 400 000 som 25. juni 2026, ved siste offisielle oppdatering, fortsatt ventet på oppgjøret.

Kan du ikke betale hele beløpet innen fristen, er neste steg å søke Skatteetaten om betalingsavtale: å dele opp eller å utsette betalingen. Skatteetaten anbefaler selv oppdeling, og søknaden stanser ikke innkrevingen.

Etter Skatteetatens foreløpige tall lå rundt 1,2 millioner an til å få restskatt for inntektsåret 2025. Det er en vanlig hendelse, ikke et varsel om at økonomien din har sporet av.

Hva betyr restskatt?

Skatteetaten definerer det slik: «Hvis du har fått restskatt betyr det at du har betalt for lite i skatt i fjor og at du må betale penger tilbake.» Skatteoppgjøret er oppgjøret som viser om du har betalt for mye eller for lite skatt for fjoråret.

Etter de foreløpige tallene for inntektsåret 2025 lå cirka 1,2 millioner an til å få restskatt, mens cirka 2,7 millioner lå an til å få skatt til gode. Under får du årsakene, fristene, rentesatsen og veien videre.

Hvorfor fikk du restskatt?

«Hvis du har fått restskatt, er det sannsynligvis fordi de endelige tallene i skattemeldingen din ikke stemmer med det som var beregnet i skattekortet», skriver Skatteetaten. Skattemeldingen er det du leverer om inntekt og formue, med frist 30. april for lønnstakere og pensjonister; skattekortet er det utbetalerne dine trekker skatt etter. Skatteetaten navngir seks årsaker:

• Lavere renteutgifter enn skattekortet la til grunn. Betalte du mindre renter enn kortet forutsatte, for eksempel fordi du nedbetalte eller refinansierte, ble rentefradraget lavere. Det kan alene forklare restskatten.
• Tabelltrekk og flere arbeidsgivere. Bare den som utbetaler hovedinntekten din kan bruke tabellen. Bruker flere den, blir samlet trekk for lavt.
• Prosenttrekk og høyere inntekt enn ventet. Tjente du mer enn skattekortet la til grunn, ble trekket for lavt.
• Lån sammen med andre. Er lånet og rentene fordelt feil mellom dere, treffer ikke fradraget.
• Endret livssituasjon uten oppdatert skattekort. Skatteetaten nevner blant annet at du ikke lenger er enslig forsørger, kortere reisevei og støtte fra NAV.
• Feil i andre opplysninger i skattemeldingen. Da blir også skatten feil.

Skattekortet oppdaterer seg ikke selv når boliglånsrenten eller inntekten din endrer seg. «Skatteetaten vet mye, men det er du selv som er ansvarlig for å oppdatere skattekortet», sier Odd Woxholt, divisjonsdirektør i Skatteetaten. Kortet kan endres når som helst gjennom året.

Når får man vite om man får restskatt?

Skatteetaten oppgir at de fleste får skatteoppgjøret mellom april og juni, og at alle får det før 1. desember. Har du restskatt, får du oppgjøret tidligst i juni: i april og mai sendes oppgjør bare til dem som har penger til gode. Skatteetaten sender ikke ut oppgjør på helligdager, i påskeuken eller i juli og første halvdel av august.

Noen dato utover det får du ikke, og Skatteetaten publiserer ingen oversikt over sendingene: «Vi kan dessverre ikke gi deg en dato for når du får oppgjøret ditt (…) skatteoppgjøret blir sendt ut så snart det er klart.» Det ene holdepunktet etaten oppgir, er at neste mulighet etter 25. juni var 12. august.

I pressemeldingen 25. juni 2026 hadde over 9 av 10 lønnsmottakere, pensjonister og enkeltpersonforetak fått oppgjøret sitt, mens cirka 400 000 måtte vente til høsten.

Når skal restskatt betales?

Regelen står i skattebetalingsloven § 10-21 første ledd: restskatt for personlige skattytere forfaller tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt, likevel tidligst 20. august i skattefastsettingsåret, og er beløpet 1 000 kroner eller mer, deles det i to like store terminer der annen termin forfaller fem uker senere. Forfall, eller betalingsfrist, er datoen kravet skal være betalt.

Skatteoppgjør i juni eller tidligere. Fristene er 20. august på første faktura og 24. september på andre. Er restskatten under 1 000 kroner, får du én faktura med frist 20. august.

Skatteoppgjør i august eller senere. Fristene er 3 uker og 8 uker etter datoen du fikk skatteoppgjøret. Under 1 000 kroner blir det én faktura, med frist 3 uker etter oppgjøret.

Tre presiseringer hører med. Faller fristen på en lørdag, søndag eller helligdag, utskytes den til nærmeste virkedag (skattebetalingsloven § 10-2). Får du et nytt skatteoppgjør med restskatt fordi skatten din er endret, må alt betales senest tre uker etter datoen på det oppgjøret, uten oppdeling, uansett størrelse. Og du må betale selv om du endrer skattemeldingen eller klager.

Restskatt under 100 kroner, inkludert renter, trenger du ikke å betale. Skal du betale, må du lage et KID-nummer først.

Når må restskatt betales i 2026?

Fikk du oppgjøret i juni eller tidligere, er de to fristene i 2026 20. august og 24. september. Den andre datoen følger av loven: 20. august pluss fem uker. Det samme regnestykket ligger bak 3 og 8 uker for dem som får oppgjøret senere, siden tre pluss fem uker er åtte. Samme regel, ulikt startpunkt.

Slik står det ved utgangen av august 2026: fristen på første faktura gikk ut 20. august, og fristen på andre er 24. september. De rundt 400 000 som ventet på oppgjøret, fikk sendingene gjenopptatt 12. august, og deres første frister forfaller fra tidlig i september.

Hvor mye er rentene på restskatt?

Rentetillegg er renten som legges på selve restskatten. For inntektsåret 2025, altså skatteoppgjøret i 2026, er satsen 3,12 prosent, og den løper fra 1. juli i inntektsåret fram til forfall på første faktura.

Skattebetalingsloven § 11-5 første ledd bestemmer at restskatt tillegges rentetillegg etter rentesatsen i § 11-6 annet ledd annet punktum, redusert med 22 prosent. Den satsen er «den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar det aktuelle året» (skattebetalingsloven, Lovdata). Styringsrenten var 4,00 prosent 1. januar 2026, og 4,00 redusert med 22 prosent gir nøyaktig 3,12 prosent. Neste års sats settes på samme måte, etter styringsrenten 1. januar 2027.

Skatteetatens eget eksempel, som publisert: «Du har 10 000 kroner i restskatt som du betaler etter 31. mai. Renten beregnes frem til betalingsfristen på fakturaen som er 20. august. Du må betale 356 kroner i renter.»

Betaler du senest 31. mai i skattefastsettingsåret, slipper du rentetillegg helt. For 2026 er det vinduet lukket, så dette er et grep til neste år. Betaler du inn for mye, får du beløpet tilbake med renter.

Hva skjer hvis du betaler for sent?

Blir første termin ikke betalt ved forfall, forfaller annen termin samtidig (skattebetalingsloven § 10-21 annet ledd). Skatteetaten sier det samme i klartekst: hele restskatten forfaller umiddelbart, slik at beløpet du skulle betalt på andre faktura i september, også forfaller 21. august.

I tillegg løper det forsinkelsesrente: etter skattebetalingsloven § 11-1 første ledd løper renten fra forfallstidspunktet fram til betaling skjer, og av kravet inkludert rentetillegget, ikke av den nakne restskatten. Satsen er 12,25 prosent fra 1. juli 2026 (Skatteetatens satsside for forsinkelsesrenter, skattebetalingsloven § 11-1, Lovdata).

Står kravet lenge, kan mer enn renter komme til: «Hvis vi må sette i gang tiltak for å kreve inn beløpet du skylder, kan du få gebyr og betalingsanmerkning», skriver Skatteetaten. Ser du at fristen ikke er til å holde, er en søknad om betalingsavtale et bedre valg.

Hvordan søker du om delbetaling av restskatt?

Kan du ikke betale restskatten med en gang, kan du søke Skatteetaten om betalingsavtale: å dele opp eller å utsette betalingen. «Vi anbefaler at du heller deler opp kravet enn at du utsetter betalingen», skriver Skatteetaten. Hjemmelen ligger nå i innkrevingsloven §§ 17–20, i kraft 1. januar 2026, og skattebetalingsloven kapittel 15 er opphevet: en side som viser til § 15-1, er utdatert.

Fire vilkår gjelder begge avtaletypene: ingen betalingsavtale for samme krav tidligere, ingen varsel om utlegg, ingen besluttet trekk i inntekten din, og du må ha fylt 18 år. Resten skiller dem:

Merk to av de felles vilkårene: varsel om utlegg eller besluttet trekk i inntekten din setter deg utenfor. Å søke tidlig er ikke et råd om flid, det er et vilkår.

Oppfyller du ikke kriteriene, kan Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten unntaksvis gi deg en avtale, men bare hvis den gir like god eller bedre dekning enn for eksempel tvangsinnkreving og ikke virker støtende eller kan svekke den alminnelige betalingsmoralen.

Søknaden skal inneholde en forklaring på hvorfor du ikke kan betale i tide, et forslag til nedbetalingsplan og en oversikt over husstandens inntekter og utgifter, med dokumentasjon. Mangler du oversikten, er et husholdningsbudsjett stedet å begynne. Du søker innlogget, eller på papir med RF-1530, som tar lengre tid.

Skatteetaten skriver: «Vær oppmerksom på at vi ikke kan stanse innkrevingen mens vi behandler søknaden din, og at det vil løpe forsinkelsesrenter fra forfallsdatoen og fram til kravet er betalt.» Å betale litt og litt frivillig før forfall er noe annet: det krever ingen søknad.

Innkrevingsloven § 20 lar Innkrevingsmyndigheten ettergi renter og gebyr ved forsinket betaling når særlige forhold foreligger, også når kravet står. Er situasjonen tyngre, finnes Skattehjelpen i Skatteetaten for dem i en særlig vanskelig livssituasjon, og NAV tilbyr gjeldsrådgivning.

Hva gjør Skatteetaten hvis du ikke betaler?

Blir kravet stående ubetalt, lister Skatteetaten opp fem tiltak: utlegg, utleggstrekk i lønn, pensjon eller ytelser, tvangssalg, konkursbegjæring og motregning, altså at skattepenger du har til gode brukes til å dekke det du skylder.

Før Innkrevingsmyndigheten beslutter utlegg, skal du varsles og få minst tre uker på å uttale deg (innkrevingsloven § 25 første ledd). Det varselet er det viktigste grepet ditt: send oppdaterte og dokumenterte opplysninger om inntekter og utgifter, slik at et trekk ikke settes for høyt. Utlegg, utleggstrekk og gjeldsordning er forklart i artikkelen om namsmannen, og et utlegg kan bli registrert som en betalingsanmerkning. Du kan stoppe en beslutning ved å betale hele kravet med renter og omkostninger, men pengene må være registrert før den tas.

Du har personlig ansvar for egen gjeld. Skatteetaten kan ikke trekke i inntekten til ektefellen eller samboeren din, og kan bare ta pant i den delen av en eiendom du eier selv. Husholdningens inntekt blir likevel lavere i trekkperioden.

En siste konsekvens få kjenner: står restskatten ubetalt i 3 år, kan pensjonsgivende inntekt bli redusert, altså grunnlaget pensjonen din regnes ut fra. Det betyr mindre pensjon.

Har du dyre lån ved siden av restskatten?

Restskatten selv er ikke noe du skal låne til. Den løses med Skatteetaten, gjennom fristene over eller en betalingsavtale.

Har du dyre lån eller kreditter ved siden av, er det en annen sak. Da kan det være verdt å se om de kan refinansieres, slik at den månedlige belastningen blir en annen. Om det er mulig, avhenger av din situasjon. Axo Finans er en lånemegler. Vi gir ikke lån selv, men innhenter tilbud fra bankene vi samarbeider med. Ved refinansiering konkurrerer bankene om å gi deg tilbud, og du kan sammenligne betingelsene mot dine eksisterende lån.

Tidspunktet har noe å si: Skatteetaten skriver selv at delvis pant i boligen kan gjøre det vanskeligere å ta opp nytt eller refinansiere et lån. Vil du se hva som er mulig med lånene du har i dag, kan du lese om refinansiering.

Slik unngår du restskatt neste år

Fire grep gjør at neste års oppgjør treffer bedre:

1. Sjekk skattekortet i desember. Stemmer ikke opplysningene, oppdaterer du dem selv.
2. Meld inn endringer når de skjer. Ny inntekt, ny boliglånsrente eller ny livssituasjon betyr nye tall, og kortet kan endres når som helst.
3. Har du flere arbeidsgivere, se på trekkmåten. Bare den som utbetaler hovedinntekten din kan bruke tabelltrekk. Bruker flere tabellen, blir samlet trekk for lavt.
4. Ser du at det går mot restskatt, betal inn før 31. mai. Da slipper du rentetillegg, og betaler du inn for mye, får du beløpet tilbake med renter.

Med en økonomisk buffer blir en regning som denne noe du håndterer i august, ikke noe du skyver foran deg.

Oppsummering

• Restskatt betyr at du betalte for lite skatt i fjor. Er beløpet 1 000 kroner eller mer, kommer det på to fakturaer.
• Fikk du oppgjøret i juni eller tidligere, er fristene 20. august og 24. september 2026. Ellers er de 3 og 8 uker etter oppgjørsdatoen din.
• Rentetillegget er 3,12 prosent for inntektsåret 2025 og løper fram til forfall på første faktura.
• Kan du ikke betale, er en betalingsavtale hos Skatteetaten første utvei, og søknaden stanser ikke innkrevingen.
• Tidspunktet avgjør: varsel om utlegg eller besluttet trekk diskvalifiserer deg fra en avtale.