Namsmannen: hva de kan gjøre, og hva du kan gjøre

Namsmannen er den offentlige instansen som tvangsinndriver pengekrav når regningen ikke blir betalt: namsmannen holder en utleggsforretning og kan ta utleggspant i eiendeler eller utleggstrekk i inntekten din. I loven heter kontoret namsfogden fra 1. juli 2026, og oppgavene er de samme som før.

Det skjer når kreditoren har et tvangsgrunnlag og har sendt en utleggsbegjæring, og du har fått et varsel om utlegg med en uttalefrist. Utleggsbegjæringen kan komme fra inkassoselskapet som krever inn kravet, men saken er hos namsfogden først når begjæringen er sendt dit. Bare namsfogden og tingretten er namsmyndighet (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1). Namsmannen kan uansett ikke redusere kravet eller inngå en nedbetalingsavtale for deg; det må du avtale med kreditoren.

Første steg er å svare på varselet innen fristen og dokumentere bo- og livsoppholdsutgiftene dine. Det er grepet som avgjør hvor mye du sitter igjen med.

Hva gjør en namsmann?

Namsmannen er den ene av to namsmyndigheter. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1 er namsmyndighet «namsfogden og tingretten», og de avgjør alle begjæringer og innvendinger i en tvangsfullbyrdelsessak. Namsfogden er utpekt etter politiloven § 17 og hører til politi- og lensmannsetaten.

Politiet.no lister oppgavene: utlegg, utkastelse, utlevering, tvangsdekning, tvangssalg, midlertidig sikring, forkynnelse og gjeldsordning. Forliksrådet er et eget organ, ikke det samme som namsmannen: det megler i tvister og kan avsi dom, mens namsmannen driver inn krav som har et rettslig grunnlag.

Heter det namsmannen eller namsfogden?

Begge deler brukes, men bare ett navn står i loven. LOV-2026-06-19-45, «Lov om endringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m. (kjønnsnøytrale betegnelser)», ble kunngjort 19. juni 2026 og trådte i kraft 1. juli 2026. Den bytter «namsmannen» med «namsfogden» i 37 lover, blant dem tvangsfullbyrdelsesloven, dekningsloven og gjeldsordningsloven. Begrunnelsen står i lovens egen tittel: kjønnsnøytrale betegnelser.

Endringen gjelder navnet og ingenting annet: kontoret har ikke fått nye fullmakter, og saksgangen er den samme. Står det namsfogden på brevet du har fått, er det den instansen du kjenner som namsmannen.

Hva skjer når gjeld går til namsmannen?

Saken følger fem trinn:

1. Kreditoren må ha et tvangsgrunnlag. Namsfogden kan ikke gjøre noe før kravet har et rettslig grunnlag. Loven skiller mellom alminnelige tvangsgrunnlag, som dommer og rettsforlik (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1), og særlige, som gjeldsbrev og fakturaer (§ 7-2).
2. Utleggsbegjæringen sendes inn. Kreditoren ber namsfogden drive inn kravet med tvang. For en begjæring om utlegg betales 0,69 ganger rettsgebyret (rettsgebyrloven § 14). Rettsgebyret er 1 345 kr i 2026.
3. Varselet om utlegg kommer til deg. Du får det digitalt eller i posten, med kopi av utleggsbegjæringen og en frist til å uttale deg.
4. Utleggsforretningen holdes. Når fristen er ute, behandler namsfogden saken, oftest på kontoret sitt. Verken du eller kreditoren har møteplikt med mindre dere får beskjed om det.
5. Utfallet blir ett av tre. Saken ender med utleggspant, med utleggstrekk i inntekten, eller med «intet til utlegg» om det ikke finnes noe å ta.

Omfanget er stort: Finanstilsynet oppgir at inkassoforetakene i løpet av tolv måneder sendte 120 161 utleggsbegjæringer knyttet til forbruksgjeld og 247 139 knyttet til øvrige krav. Stegene før dette hører til inkassofasen.

Utleggspant eller utleggstrekk: hva er forskjellen?

Namsfogden kan sikre kravet på to måter, og begge kan brukes i samme sak.

Panthaveren kan kreve tvangssalg, og er pantet tatt i penger på konto, kan pengene kreves overført. Er du selvstendig næringsdrivende, kan trekk i godtgjørelse for arbeid eller oppdrag tas i inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen, med mindre du samtykker i mer (dekningsloven § 2-7 tredje ledd).

Kort oppsummert. Utleggspant binder noe du eier, utleggstrekk tar en del av det du tjener.

Hvor mye har du igjen å leve for? Livsoppholdssatser 2026

Utleggstrekk kan bare tas i den delen av inntekten som overstiger det du med rimelighet trenger til underhold av deg og husstanden din (dekningsloven § 2-7). Kronebeløpene står i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning § 3, i kraft 1. juli 2026.

I tillegg kommer barnetillegg per måned etter § 4: 3 645 kr for barn under 6 år, 4 835 kr for 6–10 år, 6 102 kr for 11–14 år og 7 020 kr fra 15 år.

To ting er verdt å merke seg. Det første er hva satsene dekker: alminnelige forbruksutgifter, blant annet kollektivtransport. Boligutgifter er ikke inkludert. Husleie, boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter og felleskostnader kommer i tillegg og settes av særskilt. Det andre er at satsene ikke er absolutte: etter § 2 kan de fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av underholdsbehovet, og fravikelse skal begrunnes. Satsene kan justeres etter konsumprisindeksen fra SSB, med virkning fra 1. juli.

Dekningsloven § 2-7 fjerde ledd har også en egen regel: bortsett fra prioriterte krav som bidrag, bøter og skatt, kan utlegg i lønn ikke tas dersom du gjør hva du evner for å betale kreditorene dine og ikke utilbørlig begunstiger noen.

Slik svarer du på varselet om utlegg

Varselet er ikke bare en beskjed. Det er stedet der du kan påvirke resultatet, og fristen står i brevet.

1. Kontroller inntekts- og skatteopplysningene. Namsfogden får dem fra Skatteetaten. Stemmer de ikke, retter du dem med lønnsslipper, utbetalinger fra NAV eller skattekortet.
2. Opplys om boutgiftene dine, og dokumenter dem. Har du opplyst om dem, tar namsfogden hensyn til dem så langt de er rimelige. Gjør du det ikke, settes de etter satser for området ditt. Der ligger den skjeve fordelingen: er boutgiftene høyere enn områdesatsen, taper du differansen hver måned.
3. Legg ved utgifter til barn, transport og helse. Dokumenter barnehage, AKS eller SFO, transport der bil er nødvendig for jobb, utdanning eller sykdom, og medisiner og behandling, med bekreftelse fra legen.
4. Nevn eiendeler du har et særlig behov for. De kan bli vurdert som beslagsfrie etter dekningsloven kapittel 2, altså at kreditoren ikke kan ta beslag i dem eller deler av verdien.

Hvor lenge varer et utleggstrekk?

Svaret står i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28: et utleggstrekk opphører når alle kravene i trekket er dekket eller bortfalt, eller når tvangsgrunnlaget er opphevet, falt bort eller kjent ugyldig. Det opphører dessuten når det er gått to år siden Innkrevingsmyndigheten sist mottok innbetaling under trekket. Innkrevingsmyndigheten er enheten i Skatteetaten som siden 1. januar 2026 håndterer pengene i trekk.

Et trekk som løper, kan endres. Etter § 7-21 kan namsmyndigheten, altså namsfogden eller tingretten, regulere trekket når økonomien din endrer seg, når nye opplysninger kommer til, eller når det klart foreligger feil ved fastsettelsen, og du kan selv begjære regulering. Skal trekket økes, får du først en ny trekkberegning med minst tre ukers uttalefrist. Bytter du jobb, stopper ikke trekket: den nye arbeidsgiveren blir pålagt trekkplikt (§ 7-22). Ender saken med «intet til utlegg», får kravet ny foreldelsesfrist på 10 år, og kreditoren kan begjære utlegg på nytt.

Fra 1. januar 2026 samles alle krav i ett trekk per skyldner, og frem til 2029 følger enkelte trekk gammel ordning. Namsmannen beslutter trekket, mens Innkrevingsmyndigheten håndterer pengene og fordeler dem til kreditorene, også når trekket er besluttet av namsmannen. Dekker trekket ikke alt, gjelder prioriteten i dekningsloven § 2-8: bidrag, erstatning for straffbar handling, bøter, skatt, og til slutt andre krav. Hvem du kontakter om et løpende trekk, avhenger derfor av ordningen: under gammel ordning namsmannen oppført i Løsøreregisteret hos Brønnøysundregistrene, under ny ordning Innkrevingsmyndigheten.

Kan du klage på et utlegg?

Ja. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-24 gir fristene for utleggspant, utleggstrekk og valg av utleggsgjenstand, mens fristen ved «intet til utlegg» oppgir politiet.no:

• Utleggspant. Klage kan settes fram så lenge tvangsdekning ikke er begjært.
• Utleggstrekk. Klage kan settes fram så lenge trekket løper.
• Valg av utleggsgjenstand. Fristen er senest én måned etter at du ble underrettet om utlegget.
• «Intet til utlegg». Klagen må sendes innen én måned etter beskjeden om avgjørelsen.

Klagen skal alltid sendes til namsfogden først. Endres ikke avgjørelsen, får du spørsmål om den skal sendes videre til tingretten, der det påløper rettsgebyr. En papirklage uten original signatur blir ikke behandlet, og avbryter ikke klagefristen.

Hva kan du fortsatt gjøre?

Selv med en åpen utleggssak har du flere reelle valg:

• Betal hele eller deler av kravet. Betaler du alt, avsluttes utleggssaken, og betaler du en del, tar namsfogden hensyn til det. Namsfogden kan verken redusere kravet eller inngå en nedbetalingsavtale for deg; en avtale må du gjøre med kreditoren, og det vinduet er størst før saken kommer hit.
• Vis at kravet er gjort opp eller foreldet. Gjør du opp et krav det er tatt utlegg for, har kreditoren plikt til å slette utlegget. Skjer ikke det, begjærer du hos namsfogden at utlegget oppheves.
• Kom med innvendinger mot selve kravet. Er grunnlaget en skriftlig melding, for eksempel en faktura, kan innvendingene føre til at saken sendes videre til forliksrådet.
• Be om kostnadsfri gjeldsrådgivning. NAVs økonomi- og gjeldsrådgivning koster deg ingenting. Kontakt ditt lokale NAV-kontor eller ring 55 55 33 39.

Enten saken ender med utleggspant, utleggstrekk eller «intet til utlegg», blir det registrert en betalingsanmerkning på navnet ditt. Se hva anmerkningen betyr, og når den slettes.

Kan namsmannen slette gjelden din?

Nei. Namsfogden kan ikke stryke et krav, men gjeldsordningsloven finnes. Etter § 1-3 kan skyldnere som er varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene sine, oppnå gjeldsordning: du klarer ikke å innfri fullt ut innen et rimelig tidsrom, eller ikke uten urimelig oppofrelse. Midlertidige betalingsproblemer oppfyller ikke vilkåret.

Gjeldsordningsperioden er normalt fem år, og en tvungen gjeldsordning kan ikke overstige ti år. Forhandlingen med kreditorene varer i inntil fire måneder, kreditorene må svare innen tre uker, og det kan tas et sikringstrekk underveis. Har du mye usikret gjeld, er gjeldsordning én av flere veier, og veien til å bli gjeldsfri begynner med oversikt over hva som står ubetalt.

Refinansiering når du har et utlegg: hva som faktisk er mulig

Ligger saken hos namsmannen, er rekkefølgen på mulighetene fast: betale eller avtale med kreditoren, dokumentere utgiftene slik at trekket blir riktig, klage innen fristen, kostnadsfri gjeldsrådgivning hos NAV, gjeldsordning, og først til slutt refinansiering.

Axo Finans er en lånemegler. Vi gir ikke lån selv, men innhenter tilbud fra bankene vi samarbeider med. Med et utleggstrekk eller en betalingsanmerkning registrert på deg blir lån uten sikkerhet normalt avslått. Eier du bolig, kan refinansiering med sikkerhet i bolig ved betalingsanmerkning være mulig i noen situasjoner. Ved refinansiering konkurrerer bankene om å gi deg tilbud, og du kan sammenligne betingelsene mot dine eksisterende lån. Les om hvordan et omstartslån fungerer. Vil du se om refinansiering er mulig i din situasjon? Det er kostnadsfritt og uforpliktende å sjekke.

Oppsummering

• Namsmannen kan ta utleggspant i eiendeler eller utleggstrekk i inntekten din, eller avslutte saken med «intet til utlegg».
• I loven heter kontoret namsfogden fra 1. juli 2026: nytt navn, samme oppgaver.
• Livsoppholdssatsene for 2026 er 11 388 kr for enslig, 9 644 kr for gift eller samboende og 19 288 kr for den som forsørger ektefelle eller samboer.
• Boligutgifter er ikke med i satsene. Opplyser du dem ikke, settes de etter områdesatser.
• Du kan selv begjære regulering av et løpende trekk, og klage innen fristene i § 7-24.

Er utleggssaken én av flere du står i, kan du se om refinansiering er mulig, kostnadsfritt og uforpliktende.