Inkasso: slik fungerer prosessen, og slik stopper du den

Inkasso er innkreving av pengekrav som ikke ble betalt innen fristen. Prosessen er regulert i inkassoloven, og Finanstilsynet fører tilsyn med inkassoselskapene. Loven krever ett skriftlig varsel med minst 14 dagers frist før saken kan gå til inkasso, så saken kan være hos et inkassoselskap litt over to uker etter forfall. Du har reelle rettigheter underveis. Et krav du har rimelig grunn til å bestride, skal ikke drives inn ved inkasso før uenigheten er avklart. Du kan klage kostnadsfritt hvis selskapet bryter reglene. Her får du hele prosessen, kostnadene, rettighetene og veiene ut.

Hva er inkasso?

Inkasso betyr at et forfalt pengekrav blir drevet inn. Inkassoloven regulerer både fremmedinkasso, der et inkassoselskap krever inn på vegne av den du skylder penger, og egeninkasso, der kreditor selv driver inn kravet i eget navn. Å drive inkassovirksomhet krever bevilling fra Finanstilsynet, som også fører tilsyn med selskapene.

Loven krever at all inndriving skjer i tråd med god inkassoskikk. Det er forbudt å bruke metoder som utsetter deg for urimelig press, skade eller ulempe. Forbrukerrådet er en god kilde til nøytral informasjon om rettighetene dine i en inkassosak.

Inkasso i seg selv er ikke det samme som betalingsanmerkning. Rydder du opp tidlig i prosessen, kommer saken aldri så langt.

Slik foregår inkassoprosessen, steg for steg

Rekkefølgen er fast, men tidslinjen er kort:

1. Regningen forfaller. Du betaler ikke innen fristen på fakturaen. Kreditor kan sende purring, men trenger ikke. Får du en purring, sjekk at beløpet og forfallsdatoen stemmer med den opprinnelige fakturaen.
2. Inkassovarsel. Varselet skal være skriftlig og gi deg minst 14 dagers frist, regnet fra da det ble sendt, til å betale eller protestere på kravet. Betaler du innen fristen, stopper saken her, og kreditor kan ikke kreve inkassosalær av deg.
3. Betalingsoppfordring. Går fristen i inkassovarselet ut uten betaling, kan kravet sendes til inkasso. Når inkassoselskapet har mottatt kravet, skal det sende deg en skriftlig betalingsoppfordring med en frist på minst 14 dager. Den skal opplyse om at manglende betaling kan gi ytterligere kostnader og rettslig inndriving. Merk at saken da allerede er hos inkasso: Dette er ikke et varsel nummer to. Vil du ha en nedbetalingsavtale, be om den nå: Fristen i dette brevet er den siste før kravet kan gå til rettslig inndriving.
4. Rettslige skritt. Betaler du fortsatt ikke, kan kravet bringes inn for forliksrådet, som avgjør om kravet er gyldig, eller til namsmannen med begjæring om utlegg, altså tvungen inndriving av kravet. Bare namsmannen og domstolene kan drive inn et krav med tvang; det kan aldri inkassoselskapet selv. Først etter at slike skritt er tatt, kan det bli registrert en betalingsanmerkning på deg.

Loven krever altså ett skriftlig varsel før saken kan gå til inkasso: inkassovarselet, med minst 14 dagers betalingsfrist. Purring er frivillig, og kreditor trenger ikke sende en. Gebyr for purring eller inkassovarsel kan bare kreves når varselet er sendt tidligst 14 dager etter forfall. Det er den regelen som gjør at det i praksis ofte går rundt fire uker. En kreditor som lar være å ta gebyr, kan sende inkassovarselet tidligere. Regn derfor med at saken kan være hos et inkassoselskap litt over to uker etter forfall, og bruk fristen i det første brevet du får.

Hva koster inkasso?

Kostnadene ved inkasso er ikke frie: De er regulert i inkassoforskriften. Tre typer kostnader kan legges til kravet:

• Purregebyr. Kreditor kan kreve gebyr for purring og inkassovarsel, men bare når varselet er sendt tidligst 14 dager etter forfall, høyst to purregebyr i samme sak, og satsene følger forskriften.
• Inkassosalær. Salæret trappes opp etter hvor stort hovedkravet er. Små krav gir lave salærer, større krav gir høyere. Satsene er fastsatt i forskriften, ikke av inkassoselskapet.
• Forsinkelsesrente. Renten løper på forfalte krav etter forsinkelsesrenteloven, med en sats som justeres to ganger i året.

Det viktige å forstå er retningen: Jo lenger saken løper, desto mer legges til det opprinnelige kravet. Samtidig setter forskriften tak, så kostnadene kan ikke løpe fritt, og selskapet kan ikke finne på egne gebyrer.

Det betyr også at du kan kontrollere regningen du får. Se over at det ikke er krevd mer enn to purregebyr, og at salæret står i forhold til hovedkravet slik forskriften krever. Mener du kostnadene er satt feil, er det en innsigelse på lik linje med feil i selve kravet. Har du mye usikret gjeld fra før, er det ekstra grunn til å ta tak i saken tidlig.

Hvilke rettigheter har du?

Inkassoloven gir deg flere konkrete rettigheter:

• Skriftlige varsler med minstefrister. Du skal alltid få skriftlig beskjed og minst 14 dagers frist, både i inkassovarselet og i betalingsoppfordringen.
• Uenig i kravet? Da skal innkrevingen stoppe. Mener du at kravet er feil, for høyt eller allerede betalt, protesterer du skriftlig til inkassoselskapet så tidlig som mulig, og ta vare på kopi. Gir innsigelsen grunn til tvil om kravet, skal inndrivingen stanses mens saken undersøkes. Et reelt omtvistet krav kan ikke drives inn som vanlig inkasso. Uenigheten må avklares før kravet kan tvangsinndrives, men veien dit er ikke gitt. Kreditor kan ta saken til forliksrådet. Du kan klage til en nemnd som Finansklagenemnda eller Forbrukerklageutvalget, avhengig av hva kravet gjelder. Eller kreditor kan la kravet falle. Hadde du innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før saken gikk til inkasso, kan kostnadene heller ikke kreves av deg. Å protestere på et krav du vet er riktig, utsetter derimot bare saken og lar kostnadene vokse.
• God inkassoskikk. Trusler, urimelig press eller innkreving på måter som skader deg unødig, er lovbrudd.
• Kostnadsfri klagebehandling. Mener du inkassoselskapet har brutt god inkassoskikk, kan du klage til Finansklagenemnda Inkasso. Behandlingen er skriftlig og koster deg ingenting.

I praksis gir det deg en fast rekkefølge når et brev dukker opp: Les brevet og sjekk kravet mot dine egne papirer. Stemmer det, betaler du eller ber om en avtale innen fristen. Stemmer det ikke, protesterer du skriftlig. Ingen av delene krever advokat.

Hva skjer hvis du ikke betaler?

Blir saken stående, går den videre til rettslig inndriving. Forliksrådet kan fastslå at kravet er gyldig, og namsmannen kan gjennomføre tvungen inndriving av kravet. Da bestemmer ikke lenger du hvordan og når gjelden gjøres opp.

Etter at rettslige skritt er tatt, kan det også registreres en betalingsanmerkning på deg, med alt det innebærer for økonomien din. Hva anmerkningen betyr i praksis, og hvordan du blir kvitt den, har vi samlet i guiden om betalingsanmerkning.

Slik stopper du inkassosaken

Det finnes fire veier ut, og rekkefølgen er ikke tilfeldig:

1. Betal, eller be om en nedbetalingsavtale. Betaler du kravet med kostnader, avsluttes saken. Klarer du ikke alt på en gang, kan du kontakte inkassoselskapet og be om en nedbetalingsavtale. Foreslå et beløp du faktisk klarer å holde. Sett gjerne opp et enkelt husholdningsbudsjett først, så vet du hva du har å gå med.
2. Bestrid kravet hvis det er feil. Protester skriftlig og forklar hvorfor. Da skal inndrivingen stanses mens saken undersøkes. Er dere fortsatt uenige, må kravet avklares før det kan tvangsinndrives, i forliksrådet, i en klagenemnd eller ved at kreditor lar det falle.
3. Få kostnadsfri gjeldsrådgivning, og vurder gjeldsordning. Klarer du ikke å betjene gjelden, tilbyr NAV kostnadsfri økonomi- og gjeldsrådgivning. Kontakt ditt lokale NAV-kontor. Er du varig ute av stand til å betale det du skylder, kan du søke gjeldsordning hos namsmannen. Midlertidige betalingsproblemer oppfyller ikke vilkåret. Begge deler bør vurderes før du tar opp nytt lån.
4. Refinansier, når du har flere saker. Står du med flere krav samtidig, kan en samlet refinansiering gjøre opp dem alle, slik at du forholder deg til én långiver. Det forutsetter at en bank innvilger lånet, og at lånet dekker kravene med renter og omkostninger. Først når hvert krav er registrert oppgjort, stanser den enkelte saken. Merk hva du bytter: Flytter du usikret gjeld inn i et lån med pant i boligen, endrer du konsekvensen ved nytt mislighold. Da er den ikke bare en betalingsanmerkning: Banken kan kreve tvangssalg av boligen. Er økonomien varig for stram, er NAV og gjeldsordning riktigere vei enn et nytt lån. Axo Finans er en lånemegler. Vi gir ikke lån selv, men innhenter tilbud fra bankene vi samarbeider med, og hver bank vurderer søknaden din for seg. Eier du bolig, kan du få sjekket kostnadsfritt og uforpliktende om inkassokravene kan gjøres opp med ett lån med sikkerhet i boligen. Det gjelder også når sakene er aktive. Les mer om hvordan et omstartslån fungerer.

Uansett hvilken vei du velger: Å bli gjeldsfri starter med å skaffe seg oversikt over sakene og ta det første steget mens kostnadene fortsatt er små.

Oppsummering

• Inkasso er strengt regulert i inkassoloven, med Finanstilsynet som tilsynsmyndighet og krav om god inkassoskikk.
• Loven krever ett skriftlig varsel med minst 14 dagers frist før saken kan gå til inkasso. Purring er frivillig, og saken kan være hos et inkassoselskap litt over to uker etter forfall.
• Kostnadene er regulert i inkassoforskriften: høyst to purregebyr, salær som trappes etter kravets størrelse, og forsinkelsesrente etter loven.
• Gir innsigelsen din grunn til tvil om kravet, skal inndrivingen stanses mens saken undersøkes, og klage til Finansklagenemnda Inkasso er kostnadsfri.
• Klarer du ikke å betjene gjelden, kommer kostnadsfri gjeldsrådgivning hos NAV og gjeldsordning før et nytt lån. Eier du bolig og har flere saker, kan refinansiering med sikkerhet være en vei ut, forutsatt at en bank innvilger lånet, og med tvangssalg som konsekvens ved nytt mislighold. Axo Finans gir ikke lån selv, men innhenter tilbud fra bankene vi samarbeider med, og hver bank vurderer søknaden for seg. Se hvilke muligheter du har, kostnadsfritt og uforpliktende.

Representativt eksempel boliglån: Lån 2 000 000 kr over 25 år. Nominell rente 8,60 %, effektiv rente 8,55 %. Kostnad: 2 622 146 kr. Totalt: 4 622 146 kr.