Article cover
Refinansiering

Husholdningsbudsjett: postene og hva som er normalt forbruk

Vi ser på husholdningsbudsjett

Bruker vi mye eller lite? Spørsmålet dukker opp ved de fleste kjøkkenbord, og svaret finnes faktisk. Her ser du hvordan din husholdning ligger an mot resten av Norge, post for post.

Et husholdningsbudsjett viser hva familien faktisk bruker på mat, bolig, transport, klær og alt det andre, måned for måned. Vil du vite hva som er normalt forbruk for en husholdning som din, er SIFOs referansebudsjett den beste målestokken. Sammenligner du dine tall mot referansen, ser du raskt hvor pengene lekker. For mange er den største lekkasjen ikke en utgiftspost, men renten på gjelden.

Postene i et husholdningsbudsjett

Alle husholdningsbudsjetter består av de samme byggeklossene.

  • Bolig: lån eller leie, strøm, kommunale avgifter og forsikring. Vanligvis den største posten.
  • Mat og dagligvarer: den posten flest undervurderer.
  • Transport: bil, drivstoff, bompenger eller kollektiv.
  • Gjeld: renter og avdrag på forbrukslån, kredittkort og andre lån utenom bolig. Den posten flest glemmer å føre opp.
  • Barn: barnehage, SFO, aktiviteter og utstyr.
  • Personlig: klær, helse, mobil og fritid.
  • Sparing og buffer: posten som sikrer at resten tåler en smell, se hvor stor bufferen bør være.

Typiske andeler av inntekten

Grove andeler gir deg en rask sjekk på om noe stikker seg ut.

For mange husholdninger ligger bolig på 25 til 35 prosent av nettoinntekten, mat på 10 til 15 prosent og transport på 10 til 15 prosent. Sparing og nedbetaling bør sikte mot 10 til 20 prosent. Andelene er tommelfingerregler, ikke fasit: bor du i pressområde, ligger bolig naturlig høyere, og da må noe annet ned.

Gjeld utenom bolig har ingen tilsvarende fasitandel, men den tåler en enkel test. Koster renter og avdrag like mye som matbudsjettet ditt, er den for stor. Poenget er å se DIN fordeling svart på hvitt og sammenligne den med både referansen og din egen plan.

Hva er normalt forbruk?

Normalt avhenger av husholdningens størrelse, men du trenger ikke gjette.

SIFOs referansebudsjett viser hva et rimelig forbruksnivå koster for ulike husholdningstyper i Norge, fra enslige til barnefamilier. Bankene bruker lignende satser når de vurderer lånesøknader. Ligger forbruket ditt langt over referansen på en post, er det der potensialet ditt ligger.

De vanligste budsjettlekkasjene

Når familier går gjennom tallene, er det som regel de samme postene som overrasker.

  • Abonnementer og apper: strømmetjenester, skylagring og medlemskap som løper uten å brukes.
  • Mat utenfor planen: takeaway, kantine og småhandling på vei hjem, ofte flere tusen i måneden samlet.
  • Småkjøp til barn og fritid: hver for seg ubetydelige, sammen en av de største variable postene.

Konkrete grep for å tette disse finner du i hvordan spare penger i hverdagen.

Den største lekkasjen står sjelden på slike lister, fordi den ikke ser ut som forbruk. Renter på dyr gjeld trekkes hver eneste måned uten at du får noe igjen for dem.

Slik bruker du budsjettet i praksis

Et husholdningsbudsjett er et verktøy, ikke et skjema.

Sett opp dine faktiske tall fra de siste månedene, sammenlign mot referansen, og velg deg én eller to poster å justere om gangen. Fremgangsmåten steg for steg finner du i guiden om å lage et budsjett som holder.

Når det er renten, ikke forbruket

Noen ganger er ikke forbruket for høyt i det hele tatt. Da er det gjelden som må gjøres billigere.

Regn det ut i kroner. Har du 300 000 kroner i forbruksgjeld til 18 prosent, koster rentene alene 54 000 kroner i året, altså 4 500 kroner i måneden. For mange husholdninger er det like mye som hele matbudsjettet. Forskjellen er at du får varer for matpengene.

Ligger regnestykket ditt slik an, hjelper det lite å kutte i dagligvarene. Det største grepet ligger i å gjøre gjelden billigere, og du finner fremgangsmåten i guiden om å samle gjeld i én regning.

Å samle dyr gjeld i ett lån med lavere rente frigjør penger hver måned, og effekten kommer fra neste termin. Det er forskjellen fra et forbrukskutt, som må gjentas hver eneste måned for å fortsette å virke. Du kan refinansiere fra 5 000 til 800 000 kroner uten sikkerhet, med nedbetaling i opptil 15 år og nominell rente fra 6,9 til 23,4 prosent. Velger du lang nedbetalingstid for å få månedsbeløpet lavest mulig, blir den samlede rentekostnaden over løpetiden høyere.

Se hva du kan spare på refinansiering

Representativt eksempel: nominell rente 11,9 prosent, effektiv rente 13,33 prosent, 150 000 kroner over 5 år, kostnad 52 496 kroner, totalt 202 496 kroner.

Ofte stilte spørsmål

Hva bruker en vanlig familie i måneden?

Det varierer med størrelse og bosted. SIFOs referansebudsjett gir oppdaterte tall for rimelig forbruk per husholdningstype, fra enslige til barnefamilier.

Hvilke poster skal med i et husholdningsbudsjett?

Bolig, mat, transport, gjeld, barn, personlige utgifter og sparing. Gjeld utenom bolig er den posten flest glemmer å føre opp, selv om den for mange er blant de største.

Hvor mye bør gå til bolig, mat og transport?

Som tommelfingerregel ligger bolig på 25 til 35 prosent av nettoinntekten, mat på 10 til 15 prosent og transport på 10 til 15 prosent. Bor du i pressområde, ligger bolig høyere, og da må noe annet ned.

Hvor finner jeg SIFOs referansebudsjett?

Hos OsloMet, som publiserer referansebudsjettet med egen kalkulator der du legger inn din husholdning.

Hva gjør jeg hvis budsjettet ikke går opp?

Sjekk hva gjelden koster før du kutter i forbruket. Koster renter og avdrag like mye som matbudsjettet, ligger det største grepet i å samle dyr gjeld i ett lån med lavere rente. Effekten kommer fra neste termin, mens et forbrukskutt må gjentas hver måned.

Hvor ofte bør husholdningsbudsjettet oppdateres?

Gjør en full gjennomgang én gang i året, og juster ved store endringer som flytting, barn eller ny inntekt.

Trenger du mer rom i husholdningsbudsjettet?

Se om du kan spare penger ved å refinansiere kreditter og lån