Slik lager du et budsjett som holder

Et budsjett er en plan for hvor pengene dine skal gå, laget før måneden starter. Du lager det i tre steg: finn de faktiske tallene dine fra kontoutskriftene og del utgiftene i faste og variable, fordel inntekten med en enkel regel som 50/30/20, og automatiser sparing og regninger rett etter lønning. Det tar under en halvtime, og lenger ned finner du en enkel budsjettmal du kan bruke med en gang.

Hvorfor de fleste budsjetter slutter å virke

Et budsjett holder når det er enkelt nok til å brukes hver måned og har rom for det uforutsette.

Mange starter med tjue kategorier og daglig loggføring. Etter noen uker blir det for mye jobb, og planen legges bort. Løsningen er færre poster, faste trekk som går av seg selv, og en buffer som tar støyten når bilen må på verksted. Alt i denne guiden er bygget rundt de tre tingene.

Steg 1: Finn de faktiske tallene dine

Start med det som faktisk skjer på kontoen din de siste tre månedene, så får du et budsjett som tåler virkeligheten.

Begynn med nettoinntekten som kommer inn hver måned, altså lønn etter skatt pluss eventuelle faste ytelser eller ekstrainntekter. Gå deretter gjennom kontoutskriftene for de siste to til tre månedene. De fleste mobilbanker kategoriserer utgiftene automatisk, så jobben tar mindre tid enn du tror. Har du gjeld, er det verdt å ta en full oversikt samtidig, se guiden om hvordan du sjekker gjelden din.

Del utgiftene i to grupper:

• Faste utgifter: Husleie eller boliglån, strøm, forsikring, barnehage, abonnementer og avdrag på lån. Beløpene er stort sett like hver måned.
• Variable utgifter: Mat, transport, klær, fritid og småkjøp. Her ligger nesten alltid det største rommet for å justere.

Regn også med det som kommer sjeldnere enn hver måned: forsikringspremier som betales årlig, gaver, ferie og vedlikehold. Del summen på tolv og legg den inn som en fast månedlig post, så overrasker den deg ikke i november.

Steg 2: Fordel pengene før måneden starter

Bestem på forhånd hvor mye som skal til nødvendige utgifter, hva du vil bruke fritt og hva som skal til sparing og nedbetaling av gjeld.

En mye brukt tommelfingerregel er 50/30/20: rundt halvparten av nettoinntekten til nødvendige utgifter som bolig, mat og transport, tretti prosent til det du vil bruke penger på, og tjue prosent til sparing og ekstra nedbetaling av gjeld.

Med 40 000 kroner netto i måneden blir det omtrent 20 000 kroner til det nødvendige, 12 000 kroner til fritt forbruk og 8 000 kroner til sparing og gjeld.

Tallene er et utgangspunkt. Bor du dyrt, kan boligposten alene spise mer enn halvparten, og da låner du fra de tretti prosentene til du har justert. Poenget er at fordelingen er bestemt før måneden starter, slik at pengene får en jobb før du rekker å bruke dem.

Vil du sjekke om forbruket ditt ligger på et normalt nivå, publiserer Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet et referansebudsjett for ulike husholdninger. Det er et nyttig sammenligningsgrunnlag når du lurer på om matposten eller klesposten er rimelig.

Enkel budsjettmal du kan bruke i dag

Denne malen har åtte poster og passer i et regneark, et notat på mobilen eller på papir.

Skriv inn beløpet for hver post, trekk summen av utgiftene fra inntekten, og se hva som er igjen.

• Inntekt. Lønn etter skatt, ytelser, andre inntekter
• Bolig. Husleie eller boliglån, felleskostnader, strøm, kommunale avgifter
• Mat og husholdning. Dagligvarer, husholdningsartikler
• Transport. Bil, drivstoff, bompenger, kollektivtransport
• Forsikring og abonnementer. Innbo, bil, reise, mobil, strømming
• Lån og kredittkort. Avdrag og renter utover boliglånet
• Fritid og annet. Klær, restaurant, hobby, gaver
• Sparing og buffer. Fast overføring til egen konto

Er tallet nederst negativt, går du tilbake til de variable postene og posten for lån og kredittkort. Det er de to stedene der en endring gir størst utslag raskest.

Excel, app eller papir?

Verktøyet spiller liten rolle. Velg det du kommer til å åpne igjen om en måned.

Et regneark i Excel eller Google Sheets gir deg full kontroll og er enkelt å sette opp: én kolonne for postene i malen over, én for budsjettert beløp og én for det du faktisk brukte. Mobilbanken din har som regel en innebygd forbruksoversikt som sorterer utgiftene i kategorier automatisk, og for mange er det nok. Papir og penn fungerer også, så lenge du setter av tid én gang i måneden.

Slik kan regnearket se ut for en måned med 40 000 kroner netto. Kolonnen for differanse regnes ut automatisk som budsjett minus faktisk, så du ser med en gang hvilke poster som sprakk.

I eksempelet gikk mat og fritid over budsjett, og måneden endte 1 850 kroner i minus. Det er akkurat den typen avvik du skal fange opp på månedssjekken, før det blir en vane.

Steg 3: Få budsjettet til å holde

Et budsjett virker først når det tåler hverdagen, og det handler mer om rutiner enn om viljestyrke.

• Automatiser sparingen. Sett opp fast overføring til sparekonto samme dag som lønnen kommer. Det som allerede er flyttet, bruker du ikke opp ved en feiltakelse.
• Samle regningene på ett tidspunkt. Avtalegiro og efaktura med forfall rett etter lønning gjør at du ser hva som faktisk er disponibelt for resten av måneden.
• Bygg en buffer. Et vanlig mål er en til tre månedslønner på egen konto. Start med et lite fast beløp, så vokser den av seg selv.
• Sjekk status én gang i måneden. Sammenlign budsjett og faktisk forbruk, og juster postene etter virkeligheten. Daglig loggføring er det få som holder ut med.
• Bruk en egen brukskonto. Flytt det du kan bruke fritt over på et eget kort. Når kortet er tomt, er måneden brukt opp.

Når gjelden spiser budsjettet

Høye renter på lån og kredittkort er en av de vanligste grunnene til at budsjetter ikke går opp, og det er også den posten du oftest kan gjøre noe med.

Betaler du på flere dyre smålån og kredittkort, kan renter og gebyrer alene ta plassen som skulle gått til sparing. Da gir det ofte større effekt å samle gjelden til ett lån med lavere rente enn å kutte i matposten. Én lavere månedskostnad frigjør rom i budsjettet hver eneste måned framover, og du får én regning å forholde deg til i stedet for fem.

Hos Axo Finans kan du søke om refinansiering fra 5 000 til 800 000 kroner uten sikkerhet. Søknaden tar noen minutter med BankID, er gratis og uforpliktende, og du kan sammenligne tilbud før du bestemmer deg. Se også tipsene våre til hvordan spare penger i hverdagen.

Har du betalingsanmerkninger eller inkassosaker, men eier bolig, kan et omstartslån med sikkerhet i boligen være veien til én samlet og lavere månedskostnad.

Ofte stilte spørsmål om budsjett

Hva er 50/30/20-regelen?

50/30/20 er en fordelingsregel for nettoinntekten: 50 prosent til nødvendige utgifter som bolig, mat og transport, 30 prosent til det du vil bruke penger på, og 20 prosent til sparing og nedbetaling av gjeld. Regelen er et utgangspunkt, og andelene justeres etter din situasjon.

Hvor detaljert bør et budsjett være?

Så enkelt at du faktisk bruker det. Fem til åtte poster holder for de fleste. Blir det flere, øker sjansen for at du slutter å følge det opp.

Hvor stor buffer bør jeg ha?

Et vanlig mål er en til tre månedslønner på en egen sparekonto. Start med et fast månedlig beløp du knapt merker, og øk etter hvert som det blir rom.

Hvilken app kan jeg bruke for å lage budsjett?

De fleste mobilbanker har en gratis innebygd forbruksoversikt som kategoriserer utgiftene automatisk. Vil du ha mer kontroll, fungerer et enkelt regneark i Excel eller Google Sheets like godt.

Hvordan lager jeg et budsjett i Excel?

Lag tre kolonner: post, budsjettert beløp og faktisk beløp. Legg inn postene fra malen over, sett inn en sumformel for inntekter og en for utgifter, og trekk utgiftene fra inntektene i en egen celle. Kopier arket for hver ny måned.

Hva gjør jeg hvis budsjettet aldri går opp?

Sjekk først om renter på lån og kredittkort er problemet. Å samle dyr gjeld til lavere rente gir ofte større effekt enn små kutt i forbruket. Gå deretter gjennom de variable utgiftene, og legg inn de sjeldne utgiftene som en månedlig post så de slutter å komme overraskende.