Sjekk skattemeldingen - du kan spare mye penger
Vi gir deg nyttige tips om hvordan du kan spare penger på fradrag i skattemeldingen.
Feriepenger - det er en ting som alle av oss virkelig gleder oss til å få utbetalt, men sannheten er at ikke alle av oss helt forstår hvordan disse pengene fungerer eller hvordan vi kan bruke dem på den mest effektive måten.
La oss se nærmere på dette her.
Se for deg feriepenger som din personlige ferie-sparebøsse. Det er penger som arbeidsgiveren din har satt til side, bare for deg, slik at du kan ha litt ekstra å glede deg med når ferietiden kommer.
I Norge har vi alle rett til feriepenger, og for de aller fleste utgjør dette 10,2% av hva vi tjente i fjor. For dem som har nådd den fornemme alderen på 60 år eller mer, er det enda litt mer å se frem til, nemlig 12,5%.
Feriepenger er en ordning som sikrer at du har litt ekstra penger å kose deg med når ferien slår inn. Når du mottar lønnen din fra arbeidsgiveren din, blir en liten andel av denne lønnen satt til side. Du kan tenke på dette som din helt egen ferie-sparebøsse.
I stedet for at pengene blir brukt opp med en gang, blir de spart på. Hensikten med disse pengene er å gi deg litt ekstra økonomisk frihet når du tar deg en velfortjent pause fra jobben.
Når sommeren kommer det påfølgende året etter at du begynte å spare, vil du motta alt som har samlet seg opp i denne ferie-sparebøssen din.
Dette betyr at du har en hyggelig sum penger som du kan bruke på det du måtte ønske under ferien din.
Å beregne feriepengene dine er faktisk ikke så komplisert som du kanskje tror. Du må først finne ut hvor mye du tjente i løpet av det foregående året. Det er fordi feriepenger beregnes fra inntektene dine fra året før.
Når du har funnet ut hvor mye du tjente, er det neste du skal gjøre å finne prosentandelen av inntekten som skal gjøres om til feriepenger. I Norge er den generelle prosenten 10,2% for de under 60 år. Men for de som er 60 år og eldre, er prosentandelen litt mer generøs, den er 12,5%.
Så nå skal vi gjøre litt enkel matematikk. Du tar beløpet du tjente det foregående året, og multipliserer det med prosentandelen som gjelder for deg. For eksempel, la oss si at du tjente 500 000 kr i fjor, og du er under 60 år. Da vil regnestykket se slik ut: 500 000 kr x 10,2%. Resultatet vil være 51 000 kr.
Det er kanskje noen som ser på mottakelsen av feriepengene som en gyllen mulighet til å ta kontroll og gjøre et offensivt trekk i økonomien sin, dersom det er behov for det.
En god start kan være å stille deg selv spørsmålet: Har jeg råd til å ta ferie i år? Hvis svaret er ja, bør du finne ut hvor mye du planlegger å bruke.
Lag et feriebudsjett som gir en oversikt over hvor mye du forventer å bruke på transport, mat og overnatting, samt aktiviteter.
Husk å ta hensyn til prisøkningen og at den norske kronen kanskje ikke strekker like langt som den gjorde tidligere.
Noen velger å betale for reisen med kredittkort for å inkludere reiseforsikring. Hvis du velger å gjøre dette, bør du betale ned kredittkortgjelden så snart du har muligheten slik at du unngår å måtte betale ekstra renter på det lånte beløpet.
Det er lurt å nedbetale kredittkortgjeld, forbrukslån og annen dyr gjeld så raskt som mulig.
Rentene på slike lån kan være høye, og mindre lånebeløp kan fort vokse seg betydelig større. Derfor bør nedbetaling av slike lån være blant de høyeste prioriteringer når du for eksempel mottar feriepenger. En annen måte å bli kvitt dyr gjeld på er å refinansiere. Når du refinansierer, erstatter du eksisterende lån til et nytt, samlet lån med lavere rente og bedre vilkår.
Med dagens økende priser, er det ekstra viktig å spare opp en buffer for uforutsette utgifter. Har du nok økonomisk sikkerhet? Hvis ikke, kan du bruke denne muligheten til å spare litt ekstra.
Feriepengene er en flott mulighet til å både forbedre økonomien din og kose deg. Ved å tenke litt smart og balansert om bruken, kan du få mest mulig ut av dem.
Vi gir deg nyttige tips om hvordan du kan spare penger på fradrag i skattemeldingen.
Hva er et budsjett og hvordan lager du det?
Hva er en medlåntaker og når bør man bruke det?